Filmanalyse av Pitbullterje

Regi: Terje Fröhlich
Foto: Trond Høines
Manus: Endre Lund Eriksen
Skuespillere: Petrus A. Christensen, Jørgen Foss, Atle Antonsen, Kristin Skogheim
Produksjonsselskap: Paradox Film AS
Produksjonsår: 2005
Lengde: 1 t. 25 min.
Distribusjon: Scanbox

Filmen handler om 12 år gamle Jim som lever et litt annerledes liv enn de fleste på hans alder. På skolen er han mobbeobjektet, samtidig som mobberne utgir seg for å være vennene hans. Hjemme er Jim nødt til å opptre som ”den voksne” fordi moren sliter med angst og ikke tør å gå ut av huset. Jim klarer å balansere disse to livsstilene, men så en dag begynner det en ny gutt i klassen. Terje er skremmende stor og påstår at han eier en pitbull. Kurt og Roger (mobberne), begynner med en gang å hakke på Terje og kaller ham både homo og feit. Jim får streng beskjed om ikke å bli venn med den nye gutten, men Terje har en annen plan og sier til Jim: ”Fra nå av er vi bestevenner, eller så dreper jeg deg – skjønner du?”. Jim står nå ovenfor et valg, Terje eller gjengen? Livet til Jim blir stadig verre, og han sliter med å skjule vennskapet med Terje for de andre. Terje og Jim lever et tilsynelatende likt liv, begge med ustabile foreldre og få/ingen venner.
Jim vender tilslutt gjengen ryggen, og velger Terje isteden. Da går også resten av gjengen i oppløsning og Kurt som er lederen fremstår som store taperen.
Filmen er en typisk barne- og ungdomsfilm, men kan også bli sett på som en litt annerledes julefilm. Pitbullterje er en komedie med mye galgenhumor. Filmen tar opp ulike temaer som mobbing, psykiske lidelser, vennskap, kjærlighet, og at det er viktig å være seg selv.

Handlingen er lagt til nyere tid men det er usikkert hvilket år. Dette kommer fram i filmen ved at moren til Jim ser på TVSHOP, og bestiller klær fra ”Ellos”. Handlingen er også lagt til vinteren og jula, noe som gjør at dette er en litt utradisjonell julefilm.

Filmen har flere konflikter, størst av alle er den mellom Jim, gjengen og Terje. Hvem skal Jim velge, og hva skjer når den andre parten finner ut av valget. Terje og faren som er senternisse, viser også en konflikt. Faren er sterkt alkoholisert og ”dummer ut” Terje gang på gang.
Jim og Moren er også en konflikt, men den er ikke så sterk fordi Jim har lært seg å leve med morens problemer. Når de er hjemme er alt bra, men Jim vil helst slippe å ta med seg moren på skolens julespill og sier derfor at ”det er ikke vanlig å ha julespill i syvende klasse”.

Som seer venter man stadig på at Jim skal gjøre valget sitt, og man lurer på om moren noen gang kommer til å gå ut av huset. Dette skaper spenning og driver filmen framover.

Dramaturgi:
I anslaget blir vi introdusert for Jims fantasiverden, som foregår i en ”playmoverden”. Her blir skuespillerne og rollene presentert og vi ser Jim stå smilende over ”playmobyen” sin og drysse snø over den. I neste øyblikk blir det klippet rask over til virkelighet, og i et nærbilde ser vi at ansiktet til Jim blir presset ned i snøen av Kurt. Her får vi vite et av hovedtemaene i filmen, nemlig mobbing. Vi blir introduser for resten av gjengen, og filmen skaper sympati for Jim slik at vi som seere får følelser for ham.

Opptrappingen starter når Terje begynner i klassen deres. Jim får et valg som vil prege ham resten av filmen frem til vendepunktet. Overfor gjengen later Jim som om han ikke liker Terje, men når han kommer hjem sitter de to og leker med playmo. Presset på at Jim må velge blir stadig større og større, og vendepunktet kommer da Kurt vil ha Jim til å kaste en pose med bæsj på senternissen. Senternissen er faren til Terje, og Jim nekter. Da vil Kurt kaste posen selv, men Jim stanser ham fra å gjøre det. Nå har Jim valgt side, og det er ingen vei tilbake (point of no return).

I resolusjonen sørger Terje for at ingen mobber Jim. Når Kurt skal slippe tidenes flammefis i ansiktet på Jim, kommer Terje til unnsetning og redder ham. Jentene og Roger vender Kurt ryggen, og Jim får tilslutt sitt etterlengtede kyss av Kari.
Absolutt alle konfliktene løser seg mot slutten av filmen. Faren til Terje, kommer edru på besøk til Jim og moren, Jim blir ikke mobbet lengre, og moren til Jim tør endelig å gå ut av huset og sitter og snakker med faren til Terje i garasjen.

Filmen har flere virkemidler. Pitbullen som blir nevnt utallige ganger i filmen, er et symbol på trygghet. Personene i filmen som har problemer ønsker alle at de eide en pitbull. Pitbullen blir fremstilt som det sterkeste og farligste som fins, og alle søker de en form for trygghet.
Månen og månelandingen fungerer som en parallellhistorie i filmen. Moren ser månelandingen om og om igjen, og hun og Jim kommuniserer med walkie-talkie på engelsk og bruker kodenavn. Under månelandingen var Armstrong og Aldrin helt isolert fra omverden og var fullstendig avhengig av hverandre. Moren til Jim føler kanskje at hun og Jim har det på samme måte. Det er dem to mot resten av verden.

Månen er også et tegn på galskap, og når moren endelig tør å gå ut – ser vi en klar, sterk fullmåne.

Jims playmoverden er enda en parallell historie. Når det skjer noe trist, fint, eller skummelt flykter Jim fra virkeligheten og inn i playmoverdenen sin der alt blir til liv. Ofte er Jim eller moren helten, og vi får se et fåtall hendelser i playmoverdenen hans. - Moren til Jim klarer ikke å komme seg ut av huset. I playmoverdenen kjører Jim henne til en pub, og når hun kommer roper alle: ”Nå kommer mora te’ Jim, nå blir’e pareeey!”.
- Jim fikk aldri kysset Kari når de lekte nødt eller sannhet. I fantasien hans redder han Kari fra Kurt og Roger, og setter dem i fengsel. Dette understreker noe vi bare trodde fra før, nemlig at Jim er forelsket i Kari.- Mot slutten vises en scene i filmen der Jim og Terje kommer gående nedover gata, og de er sjefene.

Fargene i filmen varierer. Når de filmer virkelighet er fargene matte, dette skaper en dyster og trist undertone. I Jims fantasiverden blir fargene skarpe og klare – dette er et ”fristed” for Jim der alt er bra og ingenting kan gå galt. Når moren overvinner sin største frykt og går ut døren, blir fargene i filmen gjengitt av et blåskjær. Her blir moren også filmet i froskeperspektiv slik at vi skal forstå hvor stort dette er for både moren og Jim. Ofte blir det filmet i normal perspektiv, men når det er voksne som snakker med barn endrer perspektivet seg etter hvem som snakker til hvem. Det ble sjelden brukt tilting, men man kunne finne panorering.
Bildeutsnittet bestod stort sett av totalbilde, halvtotalbilde og nærbilde.

Det kryssklippes mellom den virkeligeverdenen og Jims fantasiverden. Filmen følger et kronologisk handlingsforløp, og den har flere lokasjoner.

Lyden skaper en virkelighetsfølelse, og musikken som blir spilt er ofte i samspill med handlingen. For eksempel helt i slutten spiller de ”Have yourself a merry little Christmas”, der de synger ”from now on, all our troubles will be out of sight”.