Det perfekte bildet

Broren hennes drev med filming og introduserte henne for miljøet, likevel opplever hun ikke broren som noe forbilde. Hun kan alltid huske å ha hatt et kamera for hånden, men den virkelig store interessen startet ikke før hun begynte i 9 klasse. Da fikk hun sitt eget digitalkamera.

Susanne Lindstad går i klasse 3STB på St.Olav vgs, og er mitt ”objekt” for portrettintervjuet vi skal gjøre i faget medier & kommunikasjon.

Hvorfor ikke begynne med det som kom først, hva slags barn var du?
Jeg var vel mer av den rolige typen og gjorde aldri noe særlig sprell. For det meste stod jeg i bakgrunnen og fulgte med når storebroren min skulle ut å gjøre rampestreker. Særlig husker jeg den gangen han kastet moreller inn i stua til naboen, da ble det leven!

Susanne var ikke av de mest rampete barna, likevel har hun fulgt i brorens fotspor. Selv mener hun at selv om det var ham som introduserte henne for denne verdenen, er han ikke det store forbildet.
- Jeg kan liksom alltid huske at jeg har tatt bilder av ting. Det var vel i 9.klasse jeg fikk mitt første digitalkamera, og det har jeg brukt flittig. Når jeg er ute blant folk leter jeg alltid etter et motiv som kan gjøre seg godt på bilder. Det er sjelden jeg drar noe sted uten å ha med meg kameraet.

Susanne forteller at de personene i familien hun har det sterkeste forholdet til er den eldste broren og den yngste søstera. Familien til Susanne skiller seg litt ut fra andre familier, hun har nemlig 9 søsken. Ja, du leste riktig..
Det er vel mange som reagerer når du forteller hvor mange søsken du har?
- Ja, men på en måte har jeg blitt vant til det. Men jeg skjønner at andre synes det er spesielt, jeg mener. Det er jo ikke akkurat vanlig å være del av en så stor familie.

Vil du si du har noen fordel av å ha så mange søsken?
- Ja, definitivt! Jeg er veldig glad i barn og har lyst til å utdanne meg som førskolelærer. Selv om alle barn er forskjellige, så kan man vel trygt si at jeg har vært borti det meste! Ler hun.

Du sier du har lyst til å bli førskolelærer, men hva med kameraet? Jeg hadde trodd drømmen måtte være å bli fotograf?
- Selvfølgelig er det jo det jeg vil innerst inne. Problemet er bare at det kun finnes privatskoler som utdanner fotografer, og disse er forferdelig dyre. Så av den grunn har jeg lagt den drømmen på hylla.

Du må vel synes det er litt rart og kanskje litt trist å aldri få oppnå drømmen?
- Jo, men jeg kommer nok alltid til å fortsette med fotografering.

- Jeg jakter fremdeles på det perfekte bildet ..